Hele boken tegnes ut fra ett eneste bilde, så det bildet betyr mye. Det trenger ikke være pent. Det skal være skarpt, vise ansiktet rett forfra og vise barnet slik det ser ut en helt vanlig dag.
Derfor betyr bildet så mye
Illustrasjonene i boken tegnes av en KI ut fra bildet og det som skjer på hver side. Som regel kjenner barnet seg igjen med en gang. Men det er en tegnet figur og ikke et fotografi, og den blir aldri bedre enn forelegget. Et uskarpt bilde i motlys gir en figur som ligner barnet sånn omtrent. Et skarpt bilde tatt ved et vindu gir en figur som er barnet.
Blir en illustrasjon likevel feil, med en lugg som har vokst eller øyne i feil farge, kan du be om en endring eller få siden tegnet på nytt. Men det er enklere å bruke et minutt på bildet fra starten av.
Lyset først
Lyset betyr mer enn kameraet. Best er dagslys som faller mykt over ansiktet, for eksempel når barnet sitter et stykke inne i rommet og ser mot et vindu. Da synes øyenfarge, fregner og hudtone slik de er.
Sterk middagssol gir myssende øyne og harde skygger under nese og hake, og en skygge kan bli tegnet som et trekk i ansiktet. En overskyet dag ute er derimot utmerket. Taklampen en novemberkveld gjør øynene mørke og alt litt gult, og blitsen gjør ansiktet flatt. Ta heller bildet i morgen formiddag.
En enkel test: se på barnets øyne på skjermen. Ser du en liten lysprikk i begge, er lyset som regel bra.
Avstanden betyr mer enn du tror
Gå ned på huk, så kameraet kommer i høyde med barnets øyne. Det høres selvsagt ut, men de fleste bilder av små barn tas ovenfra, og da blir pannen stor og haken liten.
Ikke stå for nærme heller. Det er avstanden, ikke telefonen, som forvrenger: på en armlengdes avstand ser nesen større ut, og ørene forsvinner bak kinnene. En studie av selfier viste at nesen ser omtrent 30 prosent bredere ut på 30 centimeters avstand enn på halvannen meter. Still deg derfor et stykke unna, og bruk telefonens 2x-modus hvis den har en; på de fleste nyere telefoner er det et eget objektiv. Ikke knip på skjermen for å zoome, for da blir bildet bare uskarpt.
En rolig vegg bak barnet gjør det lettere å se hvor håret slutter, enn en bokhylle full av ting.
Slutt å regissere
Alle som har prøvd å ta bilde av en toåring, vet hvordan det går. «Si cheese» gir en anstrengt grimase, og «sitt stille» får barnet til å løpe i motsatt retning.
Ha mobilen fremme mens barnet tegner, bygger med klosser eller prater med et søsken. Når det ser opp, litt hverdagslig nysgjerrig, trykker du. Hold inne utløseren, så blir det en serie, og du kan velge bildet der øynene er åpne. Du leter ikke etter skolebildet, men etter blikket du ser hver dag over frokostbordet.
En stor latter der øynene blir smale streker, endrer hele ansiktsformen, så et lite smil eller et rolig ansikt gir best likhet. Babyer som ikke sitter ennå, tar du best bilde av når de ligger på ryggen på et teppe, med deg over og lyset fra siden.
Briller, hår og klær
Har barnet alltid briller, hører de til ansiktet og skal være med. Bare sørg for at glassene ikke speiler lyset; ofte holder det at barnet senker haken litt. Solbriller, caps, luer og smokk skjuler derimot det som gjør barnet til barnet. Det samme gjelder ansiktsmaling fra bursdagen og den superheltgenseren barnet absolutt ikke vil ta av seg. Forhandle om ett minutt.
Håret er en stor del av likheten. Velg et bilde der frisyren ser ut slik den pleier. Har barnet nyklipt lugg eller som regel to fletter, er det slik det skal synes.
Ett bilde hver, også for de voksne
Skal flere være med i boken, for eksempel en storesøster, en bestefar eller hunden, last opp et eget bilde av hver enkelt. På et gruppebilde er ansiktene små, og det er vanskelig å vite hvem som er hvem. Alle kan også beskrives med ord, også hovedpersonen, men med bilde ligner de seg selv.
Voksne glemmer ofte at de også trenger et godt bilde. Et utsnitt av et feriebilde med solbriller blir dårligere enn et raskt bilde ved kjøkkenvinduet.
Kjæledyr tar du best bilde av når de er trøtte, på gulvet og i dagslys, med kameraet i deres høyde. Det viktige er at kjennetegnene i pelsen synes: den hvite poten, flekken over det ene øyet. En godbit rett over kameraet pleier å få blikket i riktig retning.
Skal en venn være med, spør vennens foreldre før du laster opp et bilde av barnet deres.
Send originalen og beskjær med god margin
Send originalfilen. Et bilde som har gått gjennom en chatteapp, eller som er en skjermdump, har ofte mistet skarphet på veien. Slå av filtre og skjønnhetsmodus; de endrer hudtone og øyenfarge. Portrettmodus kan ta med seg kantene av håret når den gjør bakgrunnen uskarp.
Beskjær slik at bare barnet synes, med en gang du laster opp bildet. Får hele kroppen plass uten at ansiktet blir lite, er det bra, ellers holder det med hode og skuldre med litt luft rundt. Ikke skjær av haken eller håret i kanten, og fjern andre personer helt, også en arm ute i kanten.
Et nytt bilde er nesten alltid bedre enn et gammelt. Barn forandrer seg fort, og et bilde fra de siste månedene gir en bok som stemmer med hvordan barnet ser ut nå. Når bildet er klart, kan du lage boken.
Hva som skjer med bildet
Et bilde av et barn er personlig, og det er rimelig å lure på hvor det tar veien. Bildet brukes bare til din bok. Det sendes til vår KI-leverandør, som etter avtale ikke får bruke det til å trene modellene sine, og modellen får ikke vite noen navn. Bildet blir liggende hos oss til du sletter kontoen din.
Velg likevel et bilde du er komfortabel med. Et vanlig hverdagsbilde holder, og det trenger ikke vise hvor dere bor eller hvilken skole barnet går på. Mer om hvordan bilder og opplysninger behandles, finner du under hjelp.
Og er barnet stort nok til å ha en mening, la det velge bildet selv. Den som har fått velge, pleier å være ekstra nysgjerrig på boken.
Vil du se hvordan en ferdig bok blir før du bestemmer deg? Bla i eksempelbøkene våre.
